Visdomsord
SÅR I SAND
Ei historie fortel at to vener gjekk saman i ein ørken. I løpet av turen starta dei å krangle, og den eine gav venen sin ein
lusing. Han kjende seg såra, men utan å seie nåko, skreiv han i sanda: I DAG GAV BESTE VENEN MIN MEG EIN
LUSING.
Dei gjekk vidare til dei kom til ein oase, og der bada dei. Venen som hadde fått seg ein øyrefik, var nær ved å drukne,
men vart redda av venen sin. Då han hadde henta seg inn att, rissa han inn i ein stein: I DAG REDDA VENEN MIN
LIVET MITT
Venen som hadde gitt han ein øyrefikk og redda han frå å drukne, spurde: Då eg slo deg, skreiv du i sanda, og no
skriv du på ein stein. Kvifor det?
Han svarde: Når nokon gjer deg vondt, bør du skrive det i sanda, der tilgjevingas vind kan slette det. Men når nokon
gjer noko godt, bør du gravere det i ein stein der ingen kan slette det.
LÆR DEG Å SKRIVE SÅRA DINE I SANDA OG GRAVERE LYKKA DI I STEIN!
Ei historie fortel at to vener gjekk saman i ein ørken. I løpet av turen starta dei å krangle, og den eine gav venen sin ein
lusing. Han kjende seg såra, men utan å seie nåko, skreiv han i sanda: I DAG GAV BESTE VENEN MIN MEG EIN
LUSING.
Dei gjekk vidare til dei kom til ein oase, og der bada dei. Venen som hadde fått seg ein øyrefik, var nær ved å drukne,
men vart redda av venen sin. Då han hadde henta seg inn att, rissa han inn i ein stein: I DAG REDDA VENEN MIN
LIVET MITT
Venen som hadde gitt han ein øyrefikk og redda han frå å drukne, spurde: Då eg slo deg, skreiv du i sanda, og no
skriv du på ein stein. Kvifor det?
Han svarde: Når nokon gjer deg vondt, bør du skrive det i sanda, der tilgjevingas vind kan slette det. Men når nokon
gjer noko godt, bør du gravere det i ein stein der ingen kan slette det.
LÆR DEG Å SKRIVE SÅRA DINE I SANDA OG GRAVERE LYKKA DI I STEIN!
Noen visdomsord er ikke å forakte; godt å ta med seg og gjerne lære noe
av. Her er noen av mine "yndlinger".............
av. Her er noen av mine "yndlinger".............
FOTSPORENE
En natt hadde en mann en drøm. Han drømte at han spaserte langs stranden sammen med Herren! Over himmelen kom bilder fra
livet hans til syne. For hvert bilde han så, oppdaget han at det var to par fotspor i sanden; det ene var hans egne, og det andre var
Herrens. Da det siste bilde fór forbi over himmelen, så han tilbake på fotsporene i sanden. Han la merke til at mange ganger i livets
løp var det bare ett par fotspor.
Da oppdaget han også at det var de gangene da livet hans hadde vært vanskeligst og mest smertefullt.
Dette forsto han ikke, så han spurte Herren: Herre, du sa en gang at da jeg bestemte meg for å følge deg, så ville du alltid gå med
meg og aldri forlate meg. Men nå ser jeg at da min nød var størst og livet vanskeligst å leve, da er det bare ett par fotspor. Jeg forstår
ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte deg mest.
Da svarte Herren: Mitt kjære og dyrebare barn! Jeg elsker deg og vil aldri forlate deg. De gangene i livet ditt da prøvelsene og
lidelsene dine var størst - og du bare kan se ett spor i sanden, det var de gangene da jeg bar deg i armene mine.
En natt hadde en mann en drøm. Han drømte at han spaserte langs stranden sammen med Herren! Over himmelen kom bilder fra
livet hans til syne. For hvert bilde han så, oppdaget han at det var to par fotspor i sanden; det ene var hans egne, og det andre var
Herrens. Da det siste bilde fór forbi over himmelen, så han tilbake på fotsporene i sanden. Han la merke til at mange ganger i livets
løp var det bare ett par fotspor.
Da oppdaget han også at det var de gangene da livet hans hadde vært vanskeligst og mest smertefullt.
Dette forsto han ikke, så han spurte Herren: Herre, du sa en gang at da jeg bestemte meg for å følge deg, så ville du alltid gå med
meg og aldri forlate meg. Men nå ser jeg at da min nød var størst og livet vanskeligst å leve, da er det bare ett par fotspor. Jeg forstår
ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte deg mest.
Da svarte Herren: Mitt kjære og dyrebare barn! Jeg elsker deg og vil aldri forlate deg. De gangene i livet ditt da prøvelsene og
lidelsene dine var størst - og du bare kan se ett spor i sanden, det var de gangene da jeg bar deg i armene mine.
EN MORS KJÆRLIGHET
handed her a piece of paper that he had been writing on. After his Mom dried her hands on an apron, she read it, and this is what
it said:
For cutting the grass: $5.00
For cleaning up my room this week: $1.00
For going to the store for you: $.50
Baby-sitting my kid brother while you went shopping: $.25
Taking out the garbage: $1.00
For getting a good report card: $5.00
For cleaning up and raking the yard: $2.00
Total owed: $14.75
Well, his mother looked at him standing there, and the boy could see the memories flashing through her mind. She picked up the
pen, turned over the paper he'd written on, and this is what she wrote:
For the nine months I carried you while you were growing inside me:
No Charge For all the nights that I've sat up with you, doctored and prayed for you:
No Charge
For all the trying times, and all the tears that you've caused through the years:
No Charge
For all the nights that were filled with dread, and for the worries I knew were ahead:
No Charge
For the toys, food, clothes, and even wiping your nose:
No Charge Son, when you add it up, the cost of my love is:
No Charge.
When the boy finished reading what his mother had written, there were big tears in his eyes, and he looked straight at his mother
and said, "Mom, I sure do love you." And then he took the pen and in great big letters he wrote: "PAID IN FULL".
handed her a piece of paper that he had been writing on. After his Mom dried her hands on an apron, she read it, and this is what
it said:
For cutting the grass: $5.00
For cleaning up my room this week: $1.00
For going to the store for you: $.50
Baby-sitting my kid brother while you went shopping: $.25
Taking out the garbage: $1.00
For getting a good report card: $5.00
For cleaning up and raking the yard: $2.00
Total owed: $14.75
Well, his mother looked at him standing there, and the boy could see the memories flashing through her mind. She picked up the
pen, turned over the paper he'd written on, and this is what she wrote:
For the nine months I carried you while you were growing inside me:
No Charge For all the nights that I've sat up with you, doctored and prayed for you:
No Charge
For all the trying times, and all the tears that you've caused through the years:
No Charge
For all the nights that were filled with dread, and for the worries I knew were ahead:
No Charge
For the toys, food, clothes, and even wiping your nose:
No Charge Son, when you add it up, the cost of my love is:
No Charge.
When the boy finished reading what his mother had written, there were big tears in his eyes, and he looked straight at his mother
and said, "Mom, I sure do love you." And then he took the pen and in great big letters he wrote: "PAID IN FULL".
RETT TALE OG RETT SANNHET
Når den som har kommet fram til sannheten vet at noe er usant, ikke i samsvar med de faktiske forhold, at det ikke vil føre til noe
godt, og at andre ikke vil like å høre det, da lar han være å si det.
Når han ved at noe er sant og i samsvar med de faktiske forhold, men at det ikke vil føre til noe godt og at andre ikke vil like å
høre det, da sier han det heller ikke.
Hvis han vet at noe er sant og i samsvar med de faktiske forhold, og at det vil føre til noe godt å si det, men at andre ikke vil like å
høre det, da ser han situasjonen an og velger et passende tidspunkt for å si det.
Hvis han vet at noe er usant og ikke i samsvar med de faktiske forhold, at det ikke vil føre til noe godt, men at andre vil like å høre
det, lar han være å si det.
Hvis han vet at noe er sant og i samsvar med de faktiske forhold, men at det ikke vil føre til noe godt til tross for at andre vil like å
høre det, da lar han også være å si det.
Men hvis han vet at noe er sant og i samsvar med de faktiske forhold, at det vil føre til noe godt å si det og at andre vil like å høre
det, da ser han situasjonen an og velger et passende tidspunkt for å si det. Og hvorfor? Fordi den som har kommet fram til
sannheten, har omsorg for andre.
(Abhayarajakumarasutta, Majjhima Nikaya 58)
Når den som har kommet fram til sannheten vet at noe er usant, ikke i samsvar med de faktiske forhold, at det ikke vil føre til noe
godt, og at andre ikke vil like å høre det, da lar han være å si det.
Når han ved at noe er sant og i samsvar med de faktiske forhold, men at det ikke vil føre til noe godt og at andre ikke vil like å
høre det, da sier han det heller ikke.
Hvis han vet at noe er sant og i samsvar med de faktiske forhold, og at det vil føre til noe godt å si det, men at andre ikke vil like å
høre det, da ser han situasjonen an og velger et passende tidspunkt for å si det.
Hvis han vet at noe er usant og ikke i samsvar med de faktiske forhold, at det ikke vil føre til noe godt, men at andre vil like å høre
det, lar han være å si det.
Hvis han vet at noe er sant og i samsvar med de faktiske forhold, men at det ikke vil føre til noe godt til tross for at andre vil like å
høre det, da lar han også være å si det.
Men hvis han vet at noe er sant og i samsvar med de faktiske forhold, at det vil føre til noe godt å si det og at andre vil like å høre
det, da ser han situasjonen an og velger et passende tidspunkt for å si det. Og hvorfor? Fordi den som har kommet fram til
sannheten, har omsorg for andre.
(Abhayarajakumarasutta, Majjhima Nikaya 58)
 |
| |
 |
| |
 |
| |
 |
| |
 |
| |
 |
| |
 |
| |
 |